30. jan. 2011

Henrik H Langeland: Verdensmestrene

Baksidetekst:
Året er 1982. 
To skiløpere kommer tett i tett forbi Gratishaugen. Den ene rykker ut til siden. Den andre følger etter, men faller slik at den første brekker staven.
For Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal blir livet aldri mer det samme.
Lars Meltzer bor i Hemingland, der Meltzer-slekten har holdt til gjennom generasjoner, en tradisjonsrik ansamling advokater i direkte linje tilbake til nasjonens grunnleggere og en familiekultur preget av langsiktighet, nøysomhet og nærhet til Nordmarka. Bare noen kilometer unna vokser Simone Bugge Kristoffersen opp i et radikalt nabolag der nye strømninger skaper konflikt mellom generasjonene. Sammen med sin mor og lillesøster kommer Amar Singh fra indisk Punjab til Fornebu for å gjenforenes med sin far, men Oslo og Haugerud er på ingen måte slik han hadde forestilt seg. Remi Halvorsen er arbeidersønn i en blokk på sosialdemokratiske Oppsal, der ingen ser ham som den han egentlig vil være.
Gjennom de fires kryssende liv og erfaringer tegner Henrik H. Langeland et litterært bilde av de dyptgripende endringene Oslo gjennomgikk tidlig på 1980-tallet, hendelser som skulle komme til å forandre Oslos sosiale landskap i større grad enn kanskje noe annet tiår.
Disse barna var 10-12 år gamle i 1982, dvs. nesten like gamle som meg selv. Derfor er mange av referansene gjenkjennelig, selv om jeg vokste opp i ei lita bygd milevis fra Oslo. Boka åpner med en prolog som forteller hvor (hoved)personene befant seg da Oddvar Brå brakk staven (som jo skjedde under ski-VM i Oslo i 1982). Hvis noen av dem skulle fått det spørsmålet i dag om hvor de var da Brå brakk staven, er det ikke sikkert alle hadde hatt en like bra og nostalgisk opplevelse. Noen av dem var på selve stadion, andre ankom Norge for første gang, mens andre igjen blir vitne til noe som gjør at stav-brekket ikke kommer til å bli et godt minne. Selv måtte jeg ha sett det på TV, men jeg er usikker på om jeg så det live for jeg var ikke så veldig interessert i sport generelt på den tida. Jeg trodde i mange år at vi fikk se det på skolen (det hendte at læreren vår lot undervisning ligge og dro inn et TV i klasserommet hvis det var ski-VM eller vinter-OL) Men jeg har funnet ut at stav-brekket skjedde på en søndag, så da drev jeg nok heller og lekte.
Jeg ble ganske snart sugd inn i alle historiene som Langeland forteller. Om barn som bor i forskjellige deler og miljøer i Oslo. Langeland har et fantastisk språk som gjør at man leser uten hindringer. Hvis jeg skulle utsette noe på det, måtte det bli i beskrivelsene av det indiske miljøet, hvor han bruker ganske mange indiske (urdu?) ord og uttrykk uten oversettelse til norsk. Men man skjønner meningen på noen av dem ved å lese mellom linjene.
Jeg undret meg av og til over hvor reflekterte noen av barna er. Jeg kan si med sikkerhet at jeg var ikke så reflektert da jeg var på den alderen. Eller kanskje er det forfatterens refleksjoner, og barna handler ut fra instinkt uten å tenke så mye over det?
Dette er rett og slett den beste boka jeg har lest. Jeg fikk nesten en sorg-reaksjon da jeg var ferdig, og det er nesten uutholdelig at vi må vente til 2012 til neste bok kommer om disse personene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar