Denne boka var overraskende god. Den minner litt om Tarjei Vesaas i begynnelsen, så jeg var litt skeptisk. Vesaas er god, han, men litt klaustrofobisk (jf. Isslottet). Etter hvert ble jeg vant til atmosfæren, og fikk vite ting om hovedpersonene sånn pø om pø, slik at jeg bare måtte lese videre for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd før handlingen starter. Den grep meg til siste slutt.