11. jan. 2011

Unni Lindell: Sukkerdøden

Fra bokomslaget:
Overvektige Kari Helene Bieler husker plutselig hva som egentlig skjedde da den lille broren hennes døde for 16 år siden. Dette setter i gang en spiral av grusomheter, blant annet drapet på kripossjefen og flere kvinner. Hemmeligheten rundt babyens død har latt en psykopat leve et perfekt dobbeltliv i disse årene. Nå trigges en kaldblodig morder til å iverksette en farlig hevn. Politibetjent Marian Dahles fortid blir trukket inn i saken på en helt spesiell måte, og hennes profesjonelle forhold til etterforskingsleder Cato Isaksen og hele politietaten blir satt på en hard prøve.
Etter at jeg var ferdig med denne boka, satt jeg igjen med litt blandede følelser. Jeg liker vanligvis Unni Lindell sine bøker, og synes også TV-seriene med Cato Isaksen er helt topp. Men Sukkerdøden var litt uoriginal. Jeg har hørt flere som har nevnt likheter mellom Marian Dale og Larssons Lisbet Salander, og jeg må si meg enig i det. Jeg merket at jeg ble litt lei av å lese om hvor tøft Marian Dale hadde det, for jeg hadde liksom hørt det før.
Jeg likte at vi får følge med på "skurkene" også (den ene ihvertfall), selv om det nok var et forsøk på å lure leserne (som de fleste krim-forfattere gjør). Det skapte en ekstra uhygge-stemning. Det er jo litt skremmende å lese om hvordan folk kan leve et dobbeltliv i mange år; god jobb, kone og barn, og narkosmugling som en bigeskjeft. Denne gangen hadde jeg faktisk en viss anelse om hvem som var den skyldige i det ene drapet ihverfall, men jeg synes Lindell roter en del med plottet og fremdriften. Det er en del nye karakterer som entrer scenen i denne boka, men jeg synes ikke Lindell fullfører historien deres. Kanskje de blir med videre i neste bok? Jeg håper det.
Sukkerdøden ble en midt-på-treet-bok for meg denne gangen, men jeg ser allerede fram til neste Lindell-bok.

1 kommentar:

  1. Jeg er ganske enig med deg, dette var en midt-på-treet-bok for meg også. Men jeg har ingenting å sammenligne med, for dette var min første erfaring med Lindell.

    Ja,også var det koselig å oppdage en ny bokblogg :) Eller... det var vel heller du som fant meg.

    SvarSlett